tirsdag 22. september 2015

Livet er også for pyser


Dette er ikke første gangen du hører om Mari Svenbalrud, og det er neppe den siste. Hvis det er det er du nok ikke i målgruppen vår, og det er greit.




Mari er på mange måter helt vanlig. Hun vokste opp på Innlandet, og hater derfor saltvann og alt det fører med seg, som sjørøveri, kjempeblekkspruter og oppdagelser av nye kontinenter. Siden hun er født i awesomhetens år, 1980, har hun erfaring med å gå til skolen, lære ting, være forelsket i bosniere som kom som flyktninger, ha sånn adidasjakke som Drillo hadde og rød kreppstoffbikini, samt en rekke andre greier. Hun var den høyeste på skolen fra 4. klasse, til tross for at hun er jente, så ingen gutter ble forelsket i henne før de hadde nådd henne igjen, langt utpå nittitallet. Svenbalrud opplevde dette som problematisk.

- Men ennå var det ganske få som ble det, kanskje bare én eller to. Den bitterheten har jeg tatt med meg videre i livet og gjemt i hjertet mitt, da.



Kritisk til tørrsjampo



Synes du samtida er kjedelig?

Svaret er ja. Jeg syns samtida er glattpolert og platt. All musikk og film og tv-serier sklir gjennom sanseapparatet uten noen irritasjon og ingen gensere stikker og sokkene er perfekt formsydde. Det er til å kjede seg i hjel av. Men så blir det liksom for teit å kjøpe sokker som ikke passer bare på drit. Jeg har dessuten sett bilder fra gamle dager, og da mener jeg 70-tallet, og det ser ut som hytteturene var bedre da. For eksempel lagde folk skihopp på jordet enda de ikke var friskuser, men helt vanlige, fyllesjuke folk med skjegg og rare briller. På bildene ser det ut som det var bedre å være fyllesjuk da óg, forresten. Og så smakte knekkebrød med ost mye bedre den gangen man ikke hadde råd til å kjøpe potetgull hver dag. Og før! Jeg kom på det da jeg så Twin Peaks på Netflix, forbilledlig med dårlig lyd på musikken, grell-grønn introskrift og upolerte skuespillerprestasjoner, forresten. Herregud som jeg savner nittitallet! Da kunne man gå med bukse under skjørt og kjole og det elsker jeg! Men uansett, det jeg kom på da, var at før vaska vi håret i vasken på kjøkkenet. Når vi hadde for møkkete hår til å gå ut med det, men ikke gadd å dusje. Det savner jeg med samtida. Det er ingen som vasker håret i vasken på kjøkkenet lenger.


Du vet at det finnes tørrsjampo?


- Jepp, og jeg bruker det.


Men du er kritisk til det?


- Jeg er kritisk til at de billigversjonene av tørrsjampo jeg pleier å bruke penger på lukter litt sånn... fjortis. Det blir litt mye fruktfest. Men hallo, alt er bedre enn å måtte dusje.


Diktatorpotensiale


Mari er en svært interessert i historie, og går ikke av veien for en Hitler-spøk i ny og ne. Hun sender ofte postkort, og omtrent 4 av 6 inneholder en Hitler-spøk. Når hun snakker om baby-Hitler, blir hun imidlertid alvorlig.


- Jeg er glad i barna mine, jeg vet jo ikke hvordan de blir når de blir store. Og så begynte jeg å tenke på hvor glad mammaen til Hitler sikkert var i ham da han var liten. Han var sikkert en nydelig og uskyldig liten baby som gjorde morsomme ting og trengte trøst når han ble redd eller lei seg, og som kanskje ikke likte havregrøt men elsket å få syltetøy på søndager. Det knuser hjertet mitt å tenke på at baby-Hitler sikkert var kjempefin, men så ble han en ekkel og drital mann


Så du mener at det ikke finnes ekle barn?


- Kanskje. Jeg tror kanskje ikke baby-Stalin var så fin, men det er bare gjetting.


Tror du barna dine har dikatorpotensiale?


Jeg vet at de har diktat-potensiale, hvertfall, og det er ganske nærme.



Ekspert på sex


Det er bred enighet om at Svenbalrud har peiling på sex og samliv, og det er viktig å fokusere på sex for å generere klikk på Internett. Mari har hatt sex kanskje over femti ganger, og vil derfor kalle seg en slags sex-ekspert, selv om hun presiserer at dette ikke er skrytete ment.


Hvor mange ganger må man egentlig ha sex for å kalle seg ekspert?


- Mer enn 50. Men det teller bare de gangene man syntes det var sex, altså.


Hva synes du er sex?


Når man sier til seg selv etterpå at «detta kaller jeg sex!».


Hun innrømmer at hvordan hun ser på sex har endret seg noe siden hun begynte.


- Man stiller litt mindre krav til selve sexen sånn i begynnelsen, men når man er ung er man jo mye kåtere, så til sammen blir opplevelsen sikkert ikke så forskjellig. Jeg husker jo knapt to uker tilbake i tid, og jeg har drevet med de sex-greiene i noen år nå. Mer eller mindre kontinuerlig. En stund sånn i 17-årsalderen var jeg overbevist om at jeg var nymfoman. Men så ble jeg litt lei av kjæresten min etter hvert, og da gikk det over.



Gøy å være tjukk mann


Mari har også vært en spenstig del av Lunner kommunestyre i flere år. Hun trekker frem Roger Tvenge som den kjekkeste i styret, da han var den dritkjekke gymlæreren på ungdomsskolen. Den eneste som kanskje var kjekkere enn Roger, var broren hans, Ørjan Tvenge. Det er uklart hvorfor Ørjan ikke sitter i kommunestyret, men en mulig årsak kan være at han var for kjekk til å bli samfunnsengasjert. Svenbalrud er eneste sv-er i styret.


- Joda, jeg er eneste SV-er. Det var jeg i det gamle også.


Blir du erta?


- Ja, jeg blir litt erta. Men da tar jeg igjen og så begynner de å gråte. Neida. Jeg begynner å gråte, men jeg rekker alltid inn på handikapdoen før noen merker det.


Er du litt pysete?


- Ja. Jeg tåler ikke å bli snakka hardt til, eller ta feil, eller jogge, eller bore hos tannlegen uten bedøvelse. Og så tør jeg ikke prate med folk. Jeg har to forskjellige naboer jeg hadde tenkt å bli kjent med, for de ser så hyggelige ut. Men jeg har vært for pysete til å ringe på og si hei, eller jeg har hatt så mye gummihansker og bustesveis når de har gått forbi at jeg bare har gjemt meg bak et tre for ikke å virke fjern. Og i dag så jeg de to naboene gå tur SAMMEN. Nå har de blitt venner med hverandre, og jeg sitter her alene med gummihanskene mine og trøstespiser Marie-kjeks. Som jeg liksom skulle servert til kaffen når de nye naboene mine kom på besøk, ikke sant.


Hvis man gjemmer seg bak et tre og blir observert ser man rimelig fjern ut, da.


- Ja. Kanskje det er det jeg gjorde feil. At jeg feilberegna min egen tykkelse i forhold til treet sin. Det er ikke første gangen dårlig øyemål har kosta meg et livsvarig vennskap, for å si det sånn.


Hva tenker du om partiarkatet?


- Jeg hater partiarkatet og holder det personlig ansvarlig for 90% av all ulykke som har ramma meg. Og alle andre. Faktisk 90% av all ulykke punktum.


Kan du utdype?


- Jeg tenkte meg at du kom til å be om det, og da må jeg først komme på ei ulykke som har ramma meg.


Du kunne bare sagt «nei», da.


- Ja, men jeg KAN jo. Hadde du sagt «vil» kunne jeg sagt nei. Hold an. Jo. Jeg er for tida plaget av mild overvekt. Hvis det ikke hadde vært for de strenge reglene for hvordan vi kvinner skal se ut, som er en viktig del av patriarkatet, nemlig at kvinners utseende er til for å behage menn, så hadde jeg driti i det og gått rundt som et helt vanlig menneske med rett til å gjøre hva det vil. Istedenfor sniker jeg meg rundt i mulm og mørke og håper ingen ser hvor tjukk jeg er. Nå kan det argumenteres at det med snikinga rundt er noe jeg velger selv, da. Men det er jeg bare delvis enig i, for det er ikke så lett for oss som er pysete å takle sånne ting som at folk tenker «æsj» når de ser på oss. Tenk så lett det hadde vært hvis jeg ikke var oppdratt til å være redd for at kroppen min skal støte noen. Da skulle jeg skubba folk unna med flesket mitt og ropt «unna vei!». Og tatt bomba på stranda hele føkkings tida, sånn som tjukke menn gjør. Eller i vannet, da, men du skjønner poenget.


Så du tror det er gøy å være tjukk mann?


- Nei. Men litt gøyere enn å være tjukk dame, for da kan man fake at man har selvironi og tar det pent. Det er det ikke rom for at kvinner gjør. De må bare skamme seg hele tida, og bade i smug. Jeg googla faktisk «burkini» i vår. Man må være tynn for å bruke det óg.


Vegetarianere er onde



Det er liten tvil om at MDG gjorde et brakvalg i år. Det finnes ennå ikke sikre tall på hvor mange i MDG som er vegetarianere, men tallet er betydelig. I følge norsk ordbok betyr betydelig: «stor, viktig, ikke liten», og det er gjerne et ord man bruker når man tror det er ganske mange. Dette kan illustreres ved denne samtalen vi hadde med Lillehammers brennende MDG-fakkel Lars Kjelkenes Giæver:





Hva synes du om vegetarianere og veganere?


- Jeg prøver å la være, men jeg syns de er ufyselige. Jeg syns det samme om dem som fulle folk syns om de som er avholds. At de er så prektige og trur de er så mye bedre enn alle andre. Jeg føler at vegetarianere ser ned på meg, og jeg får lyst til å konfrontere dem med alt det slemme de gjør. For eksempel at de har bil. Eller bruker klær. Eller har mobiltelefoner som inneholder metaller som har ødelagt uskyldige landsbyer i fremmede land. Jeg kjenner at jeg forventer at de holder sin sti helt gullende ren.


Tenker du dette bare for å forsvare deg selv, eller tenker du faktisk på de uskyldige landsbyene.


- Jeg har jo mobiltelefon selv, så det er antagelig mest forsvar. Men til mitt forsvar når det gjelder det, så har jeg alltid litt dårlig samvittighet for at jeg har mobiltelefon.


På grunn av landsbyene.


- Ja, de er veldig uskyldige.


Litt som baby-Hitler.


- Og vi, i i-land, er veldig skyldige, som vanlig-Hitler.


Ja, Hitler er kanskje den aller mest kjente kjendisen i Europa.


- Mm, for han var så ond. Man blir veldig kjendis av å være ond, tenk på Darth Vader, for eksempel. Eller Jan Thomas. Det var kanskje et dårlig eksempel. Otto Jespersen. Han er veldig ond. Jeg er litt redd ham. Jeg tror folk som er litt borderline onde kan bli fullblods onde av å høre på ham. De tenker at ondskap er greit og morsomt, og så begynner de på det på heltid. Jeg er litt redd ham.


Det er vanskelig å forestille seg at noen er onde på heltid.


- Det er sant, heltid er nok sjelden. Men deltid er ille nok, kanskje? All ond-tid er for mye. Tror du det finnes noen som ikke har det i seg å være onde noen gang? Som bare er snille? Anti-Otto Jespersen?


Hun tenker seg om. Tar en halv røyk.


- Kanskje Aud Schønemann var det?


Ja, kanskje Aud.


- Og nå er hun død, men Otto lever.


Det er en skremmende utvikling.


- Det er det.




Et fredsprosjekt



Svenbalrud er også en aktiv del av håndarbeidsmiljøet hjemme hos seg selv. På spørsmål om hva hun vil med sitt håndarbeide er det klar tale.


- Mitt håndarbeide er først og fremst et fredsprosjekt. For å holde meg unna lediggang og narkotika. Akkurat nå strikker jeg pulsvarmere, men siden det er ganske kjedelig kan du heller skrive at jeg hekler mat, for det gjorde jeg forrige uke. For eksempel har jeg hekla karbonade og speilegg, en halv agurk, to tomater og en reddik.


Mari planlegger nå å hekle en ananas.


Er det et politisk budskap her?


- Ja.



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar