Dette er ikke første gangen du
hører om Mari Svenbalrud, og det er neppe den siste. Hvis det er det
er du nok ikke i målgruppen vår, og det er greit.
Mari er på mange måter helt vanlig.
Hun vokste opp på Innlandet, og hater derfor saltvann og alt det
fører med seg, som sjørøveri, kjempeblekkspruter og oppdagelser av
nye kontinenter. Siden hun er født i awesomhetens år, 1980, har hun
erfaring med å gå til skolen, lære ting, være forelsket i
bosniere som kom som flyktninger, ha sånn adidasjakke som Drillo
hadde og rød kreppstoffbikini, samt en rekke andre greier. Hun var
den høyeste på skolen fra 4. klasse, til tross for at hun er jente,
så ingen gutter ble forelsket i henne før de hadde nådd henne
igjen, langt utpå nittitallet. Svenbalrud opplevde dette som
problematisk.
- Men ennå var det ganske få som
ble det, kanskje bare én eller to. Den bitterheten har jeg tatt med
meg videre i livet og gjemt i hjertet mitt, da.
Kritisk til tørrsjampo
Synes du samtida er kjedelig?
- Svaret er ja. Jeg syns samtida er glattpolert og platt. All musikk
og film og tv-serier sklir gjennom sanseapparatet uten noen
irritasjon og ingen gensere stikker og sokkene er perfekt formsydde.
Det er til å kjede seg i hjel av. Men så blir det liksom for teit
å kjøpe sokker som ikke passer bare på drit. Jeg har dessuten
sett bilder fra gamle dager, og da mener jeg 70-tallet, og det ser
ut som hytteturene var bedre da. For eksempel lagde folk skihopp på
jordet enda de ikke var friskuser, men helt vanlige, fyllesjuke folk
med skjegg og rare briller. På bildene ser det ut som det var bedre
å være fyllesjuk da óg, forresten. Og så smakte knekkebrød med
ost mye bedre den gangen man ikke hadde råd til å kjøpe potetgull
hver dag. Og før! Jeg kom på det da jeg så Twin Peaks på
Netflix, forbilledlig med dårlig lyd på musikken, grell-grønn
introskrift og upolerte skuespillerprestasjoner, forresten. Herregud
som jeg savner nittitallet! Da kunne man gå med bukse under skjørt
og kjole og det elsker jeg! Men uansett, det jeg kom på da, var at
før vaska vi håret i vasken på kjøkkenet. Når vi hadde for
møkkete hår til å gå ut med det, men ikke gadd å dusje. Det
savner jeg med samtida. Det er ingen som vasker håret i vasken på
kjøkkenet lenger.
Du vet at det finnes tørrsjampo?
- Jepp, og jeg bruker det.
Men du er kritisk til det?
- Jeg er kritisk til at de billigversjonene av tørrsjampo jeg pleier
å bruke penger på lukter litt sånn... fjortis. Det blir litt mye
fruktfest. Men hallo, alt er bedre enn å måtte dusje.
Diktatorpotensiale
Mari er en svært interessert i historie, og går ikke av veien for
en Hitler-spøk i ny og ne. Hun sender ofte postkort, og omtrent 4 av
6 inneholder en Hitler-spøk. Når hun snakker om baby-Hitler, blir
hun imidlertid alvorlig.
- Jeg er glad i barna mine, jeg vet jo ikke hvordan de blir når de
blir store. Og så begynte jeg å tenke på hvor glad mammaen til
Hitler sikkert var i ham da han var liten. Han var sikkert en
nydelig og uskyldig liten baby som gjorde morsomme ting og trengte
trøst når han ble redd eller lei seg, og som kanskje ikke likte
havregrøt men elsket å få syltetøy på søndager. Det knuser
hjertet mitt å tenke på at baby-Hitler sikkert var kjempefin, men
så ble han en ekkel og drital mannSå du mener at det ikke finnes ekle barn?
- Kanskje. Jeg tror kanskje ikke baby-Stalin var så fin, men det er
bare gjetting.
Tror du barna dine har
dikatorpotensiale?
- Jeg vet at de har diktat-potensiale, hvertfall, og det er ganske
nærme.
Ekspert på sex
Det er bred enighet om at Svenbalrud har peiling på sex og samliv,
og det er viktig å fokusere på sex for å generere klikk på
Internett. Mari har hatt sex kanskje over femti ganger, og vil derfor
kalle seg en slags sex-ekspert, selv om hun presiserer at dette ikke
er skrytete ment.
Hvor mange ganger må man
egentlig ha sex for å kalle seg ekspert?
- Mer enn 50. Men det teller bare de gangene man syntes det var sex,
altså.
Hva synes du er sex?
- Når man sier til seg selv etterpå at «detta kaller jeg sex!».
Hun innrømmer at hvordan hun ser på sex har endret seg noe siden
hun begynte.
- Man stiller litt mindre krav til selve sexen sånn i begynnelsen,
men når man er ung er man jo mye kåtere, så til sammen blir
opplevelsen sikkert ikke så forskjellig. Jeg husker jo knapt to
uker tilbake i tid, og jeg har drevet med de sex-greiene i noen år
nå. Mer eller mindre kontinuerlig. En stund sånn i 17-årsalderen
var jeg overbevist om at jeg var nymfoman. Men så ble jeg litt lei
av kjæresten min etter hvert, og da gikk det over.
Gøy å være tjukk mann
Mari har også vært en spenstig del av Lunner kommunestyre i flere
år. Hun trekker frem Roger Tvenge som den kjekkeste i styret, da han
var den dritkjekke gymlæreren på ungdomsskolen. Den eneste som
kanskje var kjekkere enn Roger, var broren hans, Ørjan Tvenge. Det
er uklart hvorfor Ørjan ikke sitter i kommunestyret, men en mulig
årsak kan være at han var for kjekk til å bli samfunnsengasjert.
Svenbalrud er eneste sv-er i styret.
- Joda, jeg er eneste SV-er. Det var jeg i det gamle også.
Blir du erta?
- Ja, jeg blir litt erta. Men da
tar jeg igjen og så begynner de å gråte. Neida. Jeg begynner å
gråte, men jeg rekker alltid inn på handikapdoen før noen merker
det.
Er du litt pysete?
- Ja. Jeg tåler ikke å bli snakka hardt til, eller ta feil, eller
jogge, eller bore hos tannlegen uten bedøvelse. Og så tør jeg
ikke prate med folk. Jeg har to forskjellige naboer jeg hadde tenkt
å bli kjent med, for de ser så hyggelige ut. Men jeg har vært for
pysete til å ringe på og si hei, eller jeg har hatt så mye
gummihansker og bustesveis når de har gått forbi at jeg bare har
gjemt meg bak et tre for ikke å virke fjern. Og i dag så jeg de to
naboene gå tur SAMMEN. Nå har de blitt venner med hverandre, og
jeg sitter her alene med gummihanskene mine og trøstespiser Marie-kjeks. Som jeg liksom skulle servert til kaffen når de nye
naboene mine kom på besøk, ikke sant.
Hvis man gjemmer seg bak et tre
og blir observert ser man rimelig fjern ut, da.
- Ja. Kanskje det er det jeg gjorde feil. At jeg feilberegna min egen
tykkelse i forhold til treet sin. Det er ikke første gangen dårlig
øyemål har kosta meg et livsvarig vennskap, for å si det sånn.
Hva tenker du om partiarkatet?
- Jeg hater partiarkatet og holder det personlig ansvarlig for 90% av all ulykke som har ramma meg. Og alle andre. Faktisk 90% av all ulykke punktum.
- Jeg hater partiarkatet og holder det personlig ansvarlig for 90% av all ulykke som har ramma meg. Og alle andre. Faktisk 90% av all ulykke punktum.
Kan du utdype?
- Jeg tenkte meg at du kom til å be om det, og da må jeg først komme på ei ulykke som har ramma meg.
- Jeg tenkte meg at du kom til å be om det, og da må jeg først komme på ei ulykke som har ramma meg.
Du kunne bare sagt «nei», da.
- Ja, men jeg KAN jo. Hadde du sagt «vil» kunne jeg sagt nei. Hold an. Jo. Jeg er for tida plaget av mild overvekt. Hvis det ikke hadde vært for de strenge reglene for hvordan vi kvinner skal se ut, som er en viktig del av patriarkatet, nemlig at kvinners utseende er til for å behage menn, så hadde jeg driti i det og gått rundt som et helt vanlig menneske med rett til å gjøre hva det vil. Istedenfor sniker jeg meg rundt i mulm og mørke og håper ingen ser hvor tjukk jeg er. Nå kan det argumenteres at det med snikinga rundt er noe jeg velger selv, da. Men det er jeg bare delvis enig i, for det er ikke så lett for oss som er pysete å takle sånne ting som at folk tenker «æsj» når de ser på oss. Tenk så lett det hadde vært hvis jeg ikke var oppdratt til å være redd for at kroppen min skal støte noen. Da skulle jeg skubba folk unna med flesket mitt og ropt «unna vei!». Og tatt bomba på stranda hele føkkings tida, sånn som tjukke menn gjør. Eller i vannet, da, men du skjønner poenget.
- Ja, men jeg KAN jo. Hadde du sagt «vil» kunne jeg sagt nei. Hold an. Jo. Jeg er for tida plaget av mild overvekt. Hvis det ikke hadde vært for de strenge reglene for hvordan vi kvinner skal se ut, som er en viktig del av patriarkatet, nemlig at kvinners utseende er til for å behage menn, så hadde jeg driti i det og gått rundt som et helt vanlig menneske med rett til å gjøre hva det vil. Istedenfor sniker jeg meg rundt i mulm og mørke og håper ingen ser hvor tjukk jeg er. Nå kan det argumenteres at det med snikinga rundt er noe jeg velger selv, da. Men det er jeg bare delvis enig i, for det er ikke så lett for oss som er pysete å takle sånne ting som at folk tenker «æsj» når de ser på oss. Tenk så lett det hadde vært hvis jeg ikke var oppdratt til å være redd for at kroppen min skal støte noen. Da skulle jeg skubba folk unna med flesket mitt og ropt «unna vei!». Og tatt bomba på stranda hele føkkings tida, sånn som tjukke menn gjør. Eller i vannet, da, men du skjønner poenget.
Så du tror det er gøy å være
tjukk mann?
- Nei. Men litt gøyere enn å være tjukk dame, for da kan man fake at man har selvironi og tar det pent. Det er det ikke rom for at kvinner gjør. De må bare skamme seg hele tida, og bade i smug. Jeg googla faktisk «burkini» i vår. Man må være tynn for å bruke det óg.
- Nei. Men litt gøyere enn å være tjukk dame, for da kan man fake at man har selvironi og tar det pent. Det er det ikke rom for at kvinner gjør. De må bare skamme seg hele tida, og bade i smug. Jeg googla faktisk «burkini» i vår. Man må være tynn for å bruke det óg.
Vegetarianere er onde
Det
er liten tvil om at MDG gjorde et brakvalg i år. Det finnes ennå
ikke sikre tall på hvor mange i MDG som er vegetarianere, men tallet
er betydelig. I følge norsk ordbok betyr betydelig: «stor, viktig,
ikke liten», og det er gjerne et ord man bruker når man tror det er
ganske mange. Dette kan illustreres ved denne samtalen vi hadde med
Lillehammers brennende MDG-fakkel Lars Kjelkenes Giæver:
Hva synes du om vegetarianere og veganere?
- Jeg prøver å la være, men jeg syns de er ufyselige. Jeg syns det
samme om dem som fulle folk syns om de som er avholds. At de er så
prektige og trur de er så mye bedre enn alle andre. Jeg føler at
vegetarianere ser ned på meg, og jeg får lyst til å konfrontere
dem med alt det slemme de gjør. For eksempel at de har bil. Eller
bruker klær. Eller har mobiltelefoner som inneholder metaller som
har ødelagt uskyldige landsbyer i fremmede land. Jeg kjenner at jeg
forventer at de holder sin sti helt gullende ren.
Tenker
du dette bare for å forsvare deg selv, eller tenker du faktisk på
de uskyldige landsbyene.
- Jeg har jo mobiltelefon selv, så det er antagelig mest forsvar.
Men til mitt forsvar når det gjelder det, så har jeg alltid litt
dårlig samvittighet for at jeg har mobiltelefon.
På
grunn av landsbyene.
- Ja, de er veldig uskyldige.
Litt
som baby-Hitler.
- Og vi, i i-land, er veldig skyldige, som vanlig-Hitler.
Ja,
Hitler er kanskje den aller mest kjente kjendisen i Europa.
-
Mm, for han var så ond. Man blir veldig kjendis av å være ond,
tenk på Darth Vader, for eksempel. Eller Jan Thomas. Det var kanskje
et dårlig eksempel. Otto Jespersen. Han er veldig ond. Jeg er litt
redd ham. Jeg tror folk som er litt borderline onde kan bli fullblods
onde av å høre på ham. De tenker at ondskap er greit og morsomt,
og så begynner de på det på heltid. Jeg er litt redd ham.
Det
er vanskelig å forestille seg at noen er onde på heltid.
- Det er sant, heltid er nok sjelden. Men deltid er ille nok, kanskje? All ond-tid er for mye. Tror du det finnes noen som ikke har det i seg å være onde noen gang? Som bare er snille? Anti-Otto Jespersen?
- Det er sant, heltid er nok sjelden. Men deltid er ille nok, kanskje? All ond-tid er for mye. Tror du det finnes noen som ikke har det i seg å være onde noen gang? Som bare er snille? Anti-Otto Jespersen?
Hun tenker seg om. Tar en halv røyk.
- Kanskje Aud Schønemann var det?
- Kanskje Aud Schønemann var det?
Ja,
kanskje Aud.
- Og nå er hun død, men Otto lever.
- Og nå er hun død, men Otto lever.
Det
er en skremmende utvikling.
- Det er det.
- Det er det.
Et fredsprosjekt
Svenbalrud er også en aktiv del av håndarbeidsmiljøet hjemme hos
seg selv. På spørsmål om hva hun vil med sitt håndarbeide er det
klar tale.
- Mitt håndarbeide er først og fremst et fredsprosjekt. For å holde meg unna lediggang og narkotika. Akkurat nå strikker jeg pulsvarmere, men siden det er ganske kjedelig kan du heller skrive at jeg hekler mat, for det gjorde jeg forrige uke. For eksempel har jeg hekla karbonade og speilegg, en halv agurk, to tomater og en reddik.
- Mitt håndarbeide er først og fremst et fredsprosjekt. For å holde meg unna lediggang og narkotika. Akkurat nå strikker jeg pulsvarmere, men siden det er ganske kjedelig kan du heller skrive at jeg hekler mat, for det gjorde jeg forrige uke. For eksempel har jeg hekla karbonade og speilegg, en halv agurk, to tomater og en reddik.
Mari
planlegger nå å hekle en ananas.
Er
det et politisk budskap her?
- Ja.
