Kjære
Mari og Marit,
Jeg
har et problem. Problemet er jenter. Sånn som dere er. Det er så
mange, og dere er så søte og fine og myke og nydelige, og det
finnes knapt den piken jeg ikke kunne tenke meg å ta i armene mine
og kysse intenst og lenge. Men på mystisk vis synes det meg at så
snart jeg tar et kvinnfolk i armene, så har jeg samtidig
stilletiende akseptert en slags kontrakt på at jeg tilhører nettopp
den kvinnen. Det skaper noen problemer for meg, fordi jeg synes det
er veldig tidkrevende og slitsomt å måtte avklare mine hensikter
til enhver tid. I tillegg er jeg litt konfliktsky og impulsiv,
hvilket fører til at jeg kysser først og avklarer de nevnte
hensikter siden. Jeg har forsøkt å advare først. Tillat meg å
demonstrere min nåværende modus operandi: «Kjære, du er det
vakreste jeg har sett. Uten klær er du en Afrodite, en Åpenbaring,
et kunstverk å tilbe, et paradis å innvadere... (så langt alt
vel!)... PS, jeg er borte i morgen tidlig». Omtrent her får jeg
beskjed om å kle på meg igjen og forsvinne. Så kjære Mari og
Marit, hvordan kan jeg best leke kyss/klapp/klem, beholde den
romantiske stemningen OG være ærlig samtidig? Finnes det noen triks
som fungerer på dere?
Vennlig
hilsen Endre Nese
Hei
Endre,
Altså,
jenter er et problem, både på makro-, og ikke minst mikronivå.
Problemet er at vi er her. Vi, for eksempel, er her, og vi er enige
om at det av og til er litt slitsomt.
MEN,
når det gjelder problemet ditt, må du ikke tro at det er mulig å
få den løsningen du egentlig ønsker. Hvis du tar en kvinne i
armene og kysser henne intenst og lenge, vil hun høyst sannsynlig
begynne å hamre på hjørnetannen din for å skaffe seg et bo
(litterær referanse). Problemet ditt er at du både ønsker å
tiltrekke og frastøte deg kvinner, og det blir jo litt vanskelig.
Noen
råd:
- Vær mer dust. Det med «Uten klær er du en Afrodite..» og sånn funker bra, men du kan bedre. Introdusér deg selv som Adonis. Si at du skriver dikt om livet, kjærligheten, evigheten, havet og rosen. Kast skoen din på sjøen for å imponere henne.
- Få deg en katt. Og da mener vi bare én.
Det
er vanskelig å gi råd her, siden vi er kvinner, og vi elsker dere
menn fordi dere er så fine og hårete og luktete, og vi vil gifte
oss med dere alle sammen. Og vi håper du blir her, for vi har laget
kaffe. Og frokost. Vi har laget speilegg og greier. Ikke gå, da. BLI
TIL FROKOST I DET MINSTE.
Hilsen
Mari og Marit
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar