SV-damer

Hei, Marit og Mari.

Jeg har en seksuell fetisj, og en litt uvanlig en. I ungdommen var jeg sosialist for alle pengene, av typen Palestina-skjerf kjøpt på Youngstorget på skoletur til Oslo, buttons med bilde av Che Guevara og slitt lerretsveske med betraktinger om Palestina påskrevet i blå kulepenn.

Jeg tok til vettet med årene, gikk på BI og ble finanshai. En finanshai av typen som ikke er mors beste barn (søsteren min jobber for Røde Kors). Nå går jeg i dyre dresser og klokka mi alene koster mer enn årslønnen til en lærer (adjunkt med opprykk). Livet mitt og verdiene mine har endret seg til høyre-radikalt. Nå til problemets kjerne. Seksuelt sett har jeg fortsatt preferansene fra min ungdom. Jeg elsker jenter i slitt cordfløyel, gjerne med vest, lille pologenser, selvstrikkede ullsokker og langt hår hvis splitter ikke har sett en frisørsaks siden forrige folkeavstemming om EU. Armhulehår (i alle fall stubber) gjør meg hard som asfalt, og hjemmestrikket makramé-skjerf med «Nei til atomvåpen»-button reduserer meg til et stønnende beist. Mine lyster har i stor grad blitt tilfredsstilt av SVs politiske møter, mye påspandert billig rødvin og at jeg jobber mye mot et kommunestyre i en kommune der SV faktisk fortsatt er representert. Men nå som partiet er i full retrett finner jeg færre og færre som oppfyller kravene mine. Det er med gru jeg leser partibarometre og jeg får klump i magen når jeg tenker på kommunevalget. Hvem i sine fulle fem ville noengang invitere noe så grått og trist som en Arbeiderparti-kvinne ned i sengen sin? Rød-damene kunne fungert, men de er som enhjørninger – man vet at de finnes, men gudene vet hvor. Høyre-kvinner... vel, la oss bare si at det er raust av meg å bruke ordet «kvinner».

Mari og Marit – hva skal jeg gjøre?

Med hilsen

Stein Aare Lem.

Hei Stein Aare,

Dette er veldig vanlig. Først vil vi gjerne fremheve at ingen skal skjemmes over sine seksuelle preferanser. Eller, noen skal jo det, men i dette tilfellet er det ingen grunn til å skamme seg. Dette lyder kanskje kynisk, men det ligger trolig noen evolusjonsbetingede årsaker bak. Det er nemlig meningen at SV-ere skal formere seg. Hvorfor tror du ellers de er her? Vi tror heller ikke dette bare handler om sex, men at du har et stort behov for å bli elsket for den du er. For er det noe SV-ere er gode på, er det å elske!

Her er noen tips til hvor du kan treffe SV-damer.

• På skoler eller i kommunal sektor. SV-damer er enten lærere eller kommunalt ansatt. Eventuelt kunstnere, men de er vanskeligere å finne.
• På kommunestyremøter (men dette vet du jo allerede).
• I rosetog/fakkeltog. Følg med på facebook og driv oppsøkende virksomhet.
• På underskog.no. Det er imidlertid ikke så enkelt å bedrive sjekking her, så du er nødt til å delta i diskusjoner for å imponere.
• På Svartlamon i Trondheim.
• På Mir (lufthavna) i Oslo.

Her er også et godt tips:

Vi tror dessuten at kroppen din forsøker å fortelle deg noe, så vårt siste råd er: Følg kuken – stem SV.

Lykke til!

Hilsen Mari og Marit